Ryllik (Achillea) og Frøken Hardhaus

 

Ryllikslekten (Achillea) er en stor planteslekt med mange arter og sorter. Som vokser på den nordlige halvkule. Den er i Norge også kjent under navnene kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Også navnet hardhaus er kjent – og det er det denne frøkna skal bli kjent under i Frøken-konkurransen til moseplassen.no. Det er ikke bare yndige og søte frøkner, nei – vi har de nordlige hardhausene, frøkner som vet å stå i mot en storm eller to. Og frøkner som har gjort nytte for mennesker i århundrer. Ja, slike frøkner er jeg tilhenger av.

Jeg velger meg Frøken Hardhaus:

Og det er kanskje ryllik med de hvite blomstene som vi kjenner best fra enger og som "ugress" i hagene. De små 3–6 mm blomstene vokser ut i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite.

Stauden og urten ryllik kan fint brukes som en hageplante. Som hageplante er det sorter av bakkeryllik (Achillea millefolium) som blir dyrket. Det finnes fra krem, fersken og aprikosnyanser til rosa og kirsebærrøde fargede blomster.

Denne rylliken (‘Lilac Beauty’) er akkurat innkjøpt og fått plass sammen med mine Astrantia, og danner en god kombinasjon i bedet:

…. at den var brun, bladløs og vissen nederst i potten sin på hagesenteret vises ikke på dette bildet….

og disse mørkere rosa står i nabo-hagen, hvor jeg har hentet litt inspirasjon:

Den hvitfargede rylliken dukker opp som markblomst flere steder i hagen, og den får stort sett lov å stå i fred :-) 

En annen art med gule blomster, som brukes i hager er praktryllik (Achillea filipendulia). Den kan strekke seg over metern høy ('Parker'), og egner seg både til snitt og tørking.

Ryllik har lang historie, og har vært en viktig både som legeplante og i matlagingen. Også idag selges ryllik som både te og helsekost. Te av bladene har lenge vært daglig drikke mange steder. Teen ble også tatt mot forkjølelse og fordøyelsesbesvær, og kvinner har drukket den ved menstruasjonsforstyrrelser og utflod. Ryllik har for øvrig vært brukt mot nyrestein, urinveisplager og sengevæting, astma og bronkitt, appetittløshet, diaré og innvollsorm, skjørbuk, blodmangel, hodepine og gikt. Ryllik inneholder små mengder av det giftige stoffet tujon og bør derfor brukes forsiktig, ikke for store doser over lengre tid. Den kan gi hodepine og svimmelhet, og forårsake irritasjoner i huden hos noen. Noen personer får allergiske reaksjoner av ryllik, og disse må ikke bruke planten som medisin. Og gravide bør være forsiktige og sette seg inn i mulige virkninger av ryllik.

 

At ulike planter inneholder tusenvis av kjemiske substanser som har viktige funksjoner for planten, og som kan ha nyttige funksjoner i andre livsorganismer, tenker man kanskje ikke så mye på en varm og deilig feriedag i hagen. Men når man jobber innen forskning på dette området, så er det veldig spennende å lese om dette. Sært - kanskje, men utrolig "jordnært" allikevel.

Slik kan en forside på en spennende hagelektyre se ut: