Midtsommer med regn og sol og nattfiol

St. Hans aften - og 'sommerbedet' mitt stråler med prestekragene tross mye regn idag.

Hosta samlet vann - og trivdes godt... mens

de nyutsprungne rosene tenkte vel sitt om regnet... og håper på en bedre sommer i år...

Og tradisjonen tro, så feiret vi svigers med dagen i dag, 23. juni - 77 år er ingen hindring for makrellfiske. Og barnebarna er så gjerne med på dette. 

Sola kom fram - og jammen ble det ikke bading for de tøffeste! 

I skogshagen der ute ved sjøen vokser også nattfiolen, en ynding plante i orkidefamilien.

Har ikke mye kunnskap om denne, men hva jeg kunne lese meg til, så tror jeg dette skal være en såkalt 

grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Den bestøves av nattsommerfugler.

'Den sikreste måten å skille mellom de to liknende artene nattfiol, er på pollenknapp-rommenes plassering, som hos vanlig nattfiol er tett parallelle, mens de hos grov nattfiol er vinklede med en tydelig avstand mellom seg. Hybrider mellom de to artene kan forekomme. Planten vokser i skog og kratt, enger og fuktige heier, da gjerne på kalkrik eller basisk jord. Grov nattfiol finnes i Norge i lavlandet nord til Trøndelag.Artsnavnet chlorantha kommer fra de greske ordene khloros (grønn) og anthos (blomst), og betyr med grønne blomster'

Nattfiolen bør få stå i fred og ikke være en av blomstene under puta i natt. 

Sommerlykke

er

å

spise

jordbær

og 

klø 

på

et par nye

myggestikk

Sol og solgult ved havet - Linaria Vulgaris

Gode og bekymringsfrie sommerdager gjør godt for kropp og sjel. Hver solstråle fyller på etterlengtet energi! Og et strandhugg på varme svaberg gir den ultimate (for meg) sommerfølelse. Måtte det bare være litt flere dager som denne, og som sammenfaller med ferien....

Det er påfallende hvor rikt blomsterfloret er i skjærgården. Akkurat nå er det vanlig Torskemunn eller lintorskemunn (Linaria Vulgaris=vanlig) (Common Toadlfax) som lyser opp på holmer og skjær. En gammel medisinplante. En annen torskemunn, er alpetorskemunn (L alpina) som dyrkes i hager og finnes i høyfjellet.

"Planten kalles torskemunn på norsk fordi blomsten kan ligne en fiskemunn når man trykker den sammen fra sidene. Forstavelsen lin- i det norske navnet lintorskemunn, og det vitenskapelige slektsnavnet Linaria, kan komme av at planten ligner linplanten (Linum usitatissimum), men kan også være knyttet til at planten i eldre tider ble brukt til å farge lintøy gult. Artsnavnet vulgaris betyr kort og godt vanlig".

Fra Urtekildens planteleksikon  

Hva heter denne lille yndige rosa blomsten?

                                  

                                   

Endelig badevær! Som skal nytes et par dager til !!!