Et nydelig bekjentskap i hagen i år.
Clarkia unguiculata. Dvs jeg hadde henne også i fjor, men da forble hun en uryddig "haug" i et kantbed. Men jeg sådde frø (i mars) også i år, grei spiring, satt under plantelys i kjelleren, og så i potter ute fra mai. Knep toppskudd for å få flere skudd på stilkene. I juni plantet ut i stor krukke der de kom virkelig til sin rett i løpet av sommeren. De blomstret kontinuerlig, og fikk vedaktige stilker som bøyde seg elegant oppover.
|
mars |
|
mai |
|
juni |
|
juli |
Frøkapsler har ligget å tørket siden september, og i går ble frøene ristet ut. Ikke mange frøkapslene som skulle til for å ha en stor mengde frø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig hvis akkurat du vil legge igjen en kommentar!